Teampraksis rapport 07
Author: Bibelskoleklassen
Indiateamet
Kay-Ove, Stine, Helge og Tony. Knut og Inger Marit
Profetordene avr: Sky med velsignelse over hver enkelt og over teamet. Tid for å glede seg i Herrens Nåde. Knut skulle glede seg. Se store ting, se sine elver og fryde seg, Bilde av atombombe der ringvirkningene skulle bli store.
Karlimpong i nord India. Darjeeling, Delih og Bagdogra.
Rampure var den første landsbyen, velsignet en gjestfri familie, kristen familie. Kveldsmøte for kristne undervisning og sang. Andre dagen hadde de to grupper. Husbesøk hos ufrelste, to tok i mot Jesus. En ung Jente tok i mot Jesus, hennes familie var sterkt forfulgt, de som ble frelst døde plutselig. Helbredelser skjedde, en baby med høy feber ble helt frisk. Ba for en hindu lovsangsleder og en heksedoktor.
Akalsingdhura Tea Estate
Denne byen hadde kun én kristen familie. Delte evangeliet i nabolandsbyen. Demonutdrivelse, hun ville til slutt ta i mot Jesus. De ba på norsk slik at hun ikke forstod det. Delte evarngeliet, Tony prekte og Kay Ove ble engstelig for om de skulle steine dem også. Ba for en mann som har såret seg på en sag. Han kunne bevege fingrene og Kay Ove så at såret forandret seg etter forbønn. Mennesker stimlet sammen for å høre.
Meling Tea Estate
Kay Ove delte evangeliet, 9 tok imot frelsen. Tragisk selvmord i nabohuset. Dro videre til Rumble.
Mangpoo
Gruppa delt i to. skuespill, forbønn. Baby helbredet, hun hadde vært hos en heksedokter, men ble helbredet og fri fra hosten etter møtet. De jobbet videre på det det forige teamet hadde startet. En fikk stemmen tilbake. Dagen etter; husbesøk frelste og ufrelste. Undervisning for de kristne dåp i DHÅ. Shoty og Kay Ove kom etter en og en halv time for å tolke møte. Før det strevde de for ingen kunne tolke, bare en liten gutt kunne tolke litt. Men flere tok i mot.
(Store maur, snø om vinteren. Et par minus om vinteren. 1500 moh).
Darjeeling
Barnevakt, vurderte skolestøtte. Mislykka soloppgang.
Søndagsmøte, Stine og Knut og Tony delte.
Reshap
Ingen kristne, ord om åndelig kamp. Volleyball, kveldssamling med bål og dans. Mye motstand, turister og blandingsreligion. Kun en Herre var upopulært budskap. Ingen folk i landsbyen, en tok i mot Jesus.
Kalimpong
Husmøte hos pastor Timothy. Neste dag, undervisning om sex og samliv. Ungdommene var sjenert i starten.
Delhi
Tony på sykehus. Kay Ove var tøff i tryne, men måtte spy. Knekkebrødparty.
Boliviateamet
Anette, Lars Erik, Arne Christian og Benedicte.
Cotchebamba var Hjerte i Bolivia som er hjerte i Søramerika. De måtte bruke dress på Bibelskolen. Teamet har fungert bra, sett nye sider hos hverandre. Utfordringene ligger i språket. Ungene får man inn i hjerte uten å prate så mye. Fleksibel og stepper inn for hverandre. Ord om ny kraft hver dag. Tett program var utfordring, så ordet om kraft var tydelig. David og Violetta. Hun vokste opp i la pas. Gikk bibelskole i Sverige og i USA. Gud talte til dem om å dra til Bolivia. Violetta trodde hun ikke skule tilbake til hjemlandet. De har drevet arbeidet i Bolivia siden 97. med i KN i to år. ”Benvendios!” plakat på flyplassen. De har tre forsamlinger i cocha…;) en i La Paz og en i Oruru.
De ser sin egen greie hele tiden, de har problemer med å se Jesus legeme, og seg selv i det arbeidet. Generell ulydighet, dvs at de stikker av når de møter mostand. Mye følelser, varme og åpenhjertahethet. Det tar lang tid å bygge karakter inn i nyfrelste, og det er derfor de har valgt å undervise dem i tre år. Undervisning om Guds nåde El Jèfe, 15 timer undervisning.
3 klassa tok ansvar om å følge opp menigheten som de planta nylig. En jente ble oppmuntret mens de ba så ble ansiktet forandret og hun rettet seg opp i ryggen. Flere helbredelser bla smerter i livmor ble borte.
”La Palabra De Fe”
Tatiana og Ivan, fikk et beløp for å få mulighet til å gå på Bibelskolen. Mange kvinner i lederskapet i menighetene, det er stort behov for gode manlige forbilder. Hose aligea, en gla tolk for dem. En utrolig bra fyr. Turisme, Titicacasjøen, og Soløyen.
Cruce Taquina,
Barna, Suppekjøkken, leksehjelp, gode ledere og Nytt lokale! Flink til å inkludere ungene i lovsang og involverer unger. Foreldre blir nådd gjennom barna sine. 80-90 unger 18 familier, mødrene er nådd gjennom barna. Skilsmisse er en veldig skam i Bolivia. Men nå har en av dem som er skilt blitt inkludert i dette arbeidet, hun lager maten på suppekjøkkenet.
Kosebamse og klesutdeling
101,5 overvekt fikk de med til Bolivia. Barna ble veldig glade, Genesis. Imponerende med oppfølging med en gang noen ble frelst.
Gatemøtene
I Center Church der 4 av 6 tok i mot Jesus!
Alle ble tatt godt hånd om
Digg felleskvelds
Cruce Taquina
Ni mennesker tok i mot Jesus. Lapper om navn og adresse. De kom på ungdomsmøte etterpå. Anette ledet en til Jesus der. Ungene er fri og trygge selv om det er et veldig belastet strøk. Veldig flink til å oppmuntre mennesker til å bli inkludert og aktiv i menighet.
Sacaba
Menighetsplanting. De laget en plattform pga en drøm Norleif hadde for mange år siden
63 ble frelst, Gud har gjort store ting. Oppfølgingsarbeidet går skikkelig bra. Bønnemøte der de ba om at folk skulle bli frelst.
Norleif var bestefar for mange unger. Når de gikk innover fra landsby til landsby, merket de åndsmakter fra heksedoktorer flere steder. Noen familier var veldig brennende for Herren og tok seg av de fattige. Fantastiske folk. De fleste har mat, ikke sånn sult som noen steder i Afrika.
We are changemakers!
Det har aldri vert sånne muligheter som nå til å forandre verden. Vi trenger å gi barn og unge mulighet til å ta utdanning, og gi dem et helsetilbud. Mor til Knut vil kontakte Bondevik for å bli med på helseprogram for fattige. Vi trenger å lære å leve generøst. Det er det første du kan oppdage med Erling Thu. Hver gang vi kom inn på penger får noen en dårlig tanke inni seg. mange er redd for å gi, noen trenger å spørre menighetsrådet om menighetsmedlemmer kunne gi fem hundre kroner hver. Det er vanskelig å spandere på Noralv, det er mange fattige folk som har en tiggermentalitet, og det fins mange fattige som er rause. La oss få en holdning som gjennomsyrer oss av salig raushet. Salme 112.
”Pay it forward!”
Gud leder oss til å være veldig kvalitetsbevist. En mann hadde et stort ønske om å studere Fine Art. Jesus ba Bartolomeus om å si hva han vil ha. Vi må være modige nok til å si hva vi vil ha. Gud tester kvaliteten på en hver manns arbeid. Hvis vi er opptatt av å gjøre ting på best mulig måte vil vi få et Godt rykte og da vil Gud åpne dører for oss. Kay Ove var spesifikk og sa akkurat hva han ville ha, og han fikk 100 % bønnesvar, fordi han våget å sette ord på det han ønsker. Hvis du en gang får anledning til å hjelpe en annen med utdanning slik gjeg hjelper deg, så ber jeg deg om å gjøre det samme.
Maochi er en mann som har blitt vist kjærlighet. Erling viste han kjærlighet og investerte i han og ga han penger til en opperasjon. Nå har denne mannen båret veldig mye frukt.
Rapportene som kom inn på Flickr.com:
63 sa ja til Jesus i Sacaba, Bolivia
paraguas says:
Så kom endeleg dagen vi hadde hatt stor forventning til, dagen vi skulle til Sacaba, ein bydel i Cochabamba der det ikkje finnes menighet. Det er ein fattigsleg og skitten bydel med litt handel langs hovedvegen, elles er der inngjera hus, litt kyr, nokre sauer og ein del grisar. Men det som lagar mest lyd er alle laushundane. Ungdomsgjengar angrip ofte menneske om kveldane fordi dei ikkje har anna å gjera på. Difor var det enkelte i nabolaget som syntes det skulle verta bra om vi kunne fått ein menighet i bydelen som kunne få slutt på alt dette.
Føremiddagen var sett av til handel for oss turistar. Vi skal snart heimatt og det er alltid kjekt å ha med litt ting og tang heim til alle våre kjære som betalar ein pris dei og for at vi kan vera her og sjå Guds rikes framgang. Medan nokre frå menigheten her i Cochabamba var med oss,arbeidde andre knallhardt for å få alt klart til kveldens arrangement i Sacaba. Plattform skulle byggjast, utstyr transporterast, lyd og lys, gasskomfyr og pølser og brød. Alt føregår utandørs nemleg og på den sørlege halvkula er det mørkt no om kvelden. Ein i vårt team har vore ganske sjuk i dag slik at vi måtte føreta litt rollebyte i programmet, men det jekk fint. José Enriqe leda møtet og brukte si vakre røyst til å syngja lovsongar til Gud og proklamera hans navn. Så var det studentane som overtok, først med dansenummertet, så hadde Vilja ballongnummertet sitt, som understrekar både i ord og gjerning at Gud elskar oss. Dette gjorde inntrykk på folket, fordi dei er berre vant til å høyra om ein hard Gud som kjem med krav. Men Gud veit om alt og talte til meg tidlegare i dag om å fortelja dei om ein god og ein kjærleg Gud. Anette vitna om korleis Gud hadde gjort ho frisk att frå allergi. Den heilage Ande rørde ved folk, og alt under lovsangen kunne ein sjå ei mor med eit lite barn på fanget som tørka tårer. Etter dramastykket "Hender" som tydeleg forskjellen på livet med og utan Jesus, og som utfordrar til å velgja, var det tid for å forkynna evangeliet. Eg tok meg litt betre tid i kveld til å utdjupa Guds kjærleik. Med to store lys rett i ansiktet var det ikkje råd å sjå eit einaste menneske i kveldsmørket, difor tenkte eg at det var best å be dei som ville ta imot Jesus om å koma fram i lyset, heller enn å retta opp hendene utan å bli sett. 63 stykker kom fram og José Alegria leda dei til til Jesus på ein fantastisk måte, slik at vi slapp unødige engelske setningar som alltid gjer det verre når ein ber føre og andre etter. Mange av dei som kom var heile familiar. Ein mann hadde site på altanen sin i eit hus i nærleiken og følgt med derifrå. Han hadde vore kristen før men hadde falle frå trua for mange år sidan. No sleit han med alkohol og var ikkje heilt edru når han mot slutten av samliga forlet altanen og kom og gav livet sitt til Jesus. "Når Gud har sendt tenarar frå andre sida av jorda for å fortelja oss evangeliet, må han vera glad i oss", sa han.
Etterpå bad vi også for dei som var sjuke. Guds kraft rørde ved fleire av dei og dei vitna om at smerter letna og at dei kjende tru for at prosessen skulle fullførast over litt tid.
Så no har Sacaba ein menighet, og det er no arbeidet tek til. Vi har ikkje bygg å samlast i, men ein støvete tomt. Kvar onsdag vi tredjeklassingan på bibelskulen rigga utstyret opp på tomten og ta til med arbeidet med å læra desse fantastiske menneska dei første og grunnleggjande ting i Guds ord. Vi har litt pengar som vi har fått i offer frå to av menighetane her nede. Dei vil vi gje til arbeidet i Sacaba, slik at dei kan få seg litt biblar og ting ting dei treng for å læra Gud betre å kjenna. Og vi har fått ord frå Gud om at han skal reisa opp frå ingenting ein menighet som mange andre vil koma og læra av i denne bydelen. Be for arbeidarane som skal ta dette vidare!
Posted at 5:51AM, 11 May 2007 PDT ( permalink )
SMS-rapport fra Norleif og teamet i Bolivia
Leif-Inge_Lindahl says:
(sms mottatt fredag morgen 05.30):
63 stykkar gav sitt liv til Jesus under det første møtet i bydelen Sacaba i kveld (torsdag 10.mai).
Denne bydelen har ingen menighet, men nå får den en.
Takk for forbønn. Gud er veldig god!
/Norleif
Rapport fra Team Nord-Norge
ojeitrheim says:
Hei!
Tenkte at det var på tide med en liten rapport også fra det kalde, men dog så vakre nord!
Vi har delt Guds ord i Harstad og Vesterålen, og hjulpet til med praktiske ting, som f.eks. raking, sette opp gjerder og snekre terrasse.
En ikke-kristen familie ble velsignet av vårt harde fysiske arbeid!
Vi har vært litt sammen med Arne Skagen, og han fikk lede ca 5 personer til frelse.
Vi har brukt en god del tid i bønn, og i dag kjørte vi rundt i Bø i Vesterålen og ba og proklamerte frelse over hver ei lita bygd.
Var på ungdomssamling i kveld (onsdag), og ble kjent med ungdommene fra Sortlandsområdet. Vi delte Guds ord, og en mann på 21 år ble frelst!!!!!
Gleder oss til i morgen, for da skal vi til Andøya på bønnemission - we're on a mission - og så skal vi på kvelden være med på ei cellegruppe for ungdommer på Medby i Andøy kommune, og det blir bra!!!!!
Hilsen fra Team Nord-Norge!
Filippinene blir forandret!
bernt.aalbu says:
Vi er changemakers!
Teamet vart er et veldig bra team! Vi har opplend to veldig vellykkede leirer na. Forst var vi pa Perto Princesa, pa Palawan. Der opplevde vi at 17 ungdommer tok standpunktet om a folge Jesus! En dag reiste vi med hele leiren til Snake Island, der vi snorklet og sa mange rare fisker! Ruben og Oystein betalte en hoy pris for denne opplevelsen, de ble kraftig forbrent (2. grads forbrenning). Det er et Pionerarbeid som er satt igang med et par Pastorer, Randy og Jun, som jobber sammen med Noralv, de planter menigheter i Puerto Princesa. Pa Palawan der er det er sa fruktbart at jeg vil tro det spirer og gror som bare det!
Sa gikk turen videre til Mindoro og manian folket, det var et spesielt mote med de innfodte, de var sjenert, tilbakeholden og primitive folk. En lokal bror sa at det fantes 1000 forskjellige sprak pa Filippinene. Forskjellene og kontrastene mellom kultrene er enorme, feks. kan to nabostammer med 5 km avstand ikke forsta hverandre.
Pa Camuong deltok vi pa sondagsmote der Noralv forkynte og vi fikk be for syke. Mange ble helbredet, bla fra smerter i brystet. En hadde bare syn pa det ene oyet, vi la hendene pa han og han fikk se pa det andre ogsa!
Pa Mindoro pa Abra de Illog gjenomforte vi en ungdomsleir. Vi i teamet lar oss imponere av Noralvs engarsjement og undervisning, han gjor en kjempe jobb for Herren pa Filippinene. Leiren var en kjempe suksess, vi hadde 3 hektiske men gode dager, og siste dagen ble 39 dopt i vann og and!
Halleluja pris Herren!
Gud er god, ogsa pa Filippinene :-)
Posted at 6:51AM, 9 May 2007 PDT ( permalink )
Petter Olav says:
Knallbra nyheter!
Rapport fra Sunnhordland og Haugalandet
Petter Olav says:
Hei Hei!
Bendik og Petter Olav vil bare informere om at vi er i live etter en hesblesende turne gjennom Stord og Bømlo. Vi er i skrivende stund på Karmøy, og i morgen - torsdag - drar vi videre til Etne. Vi er veldig glade for å høre at ting går så veldig bra rundt omkring der vi har folk på team, og at dere opplever gode ting.
Her litt sør for Bergen har vi først og fremst fått mange nye venner og hjulpet folk med praktiske ting som å bygge mur, hogge ved, passe unger, servere i komfirmasjon etc. Vi har også ledet og bidratt på en del samlinger rundt omkring. Men viktigst av alt er kanskje at vi har søkt Gud sammen med de hellige rundt omkring på hvert sted, observert hva Gud gjør på de forskjellige stedene, og demonstrert overfor makter og myndigheter at Gud har store ting på gang i området.
Høydepunktet til nå var da vi gikk opp på Siggjo (høyeste fjellet på Bømlo), sammen med noen lokale helter og talte profetisk over området.
I dag skal vi inn til Haugesund og gjøre det samme der. Vi kommer hjem til Bergen på kvelden søndag 13.
Rapport fra Bolivia 31.april-3.mai av Norleif
Leif-Inge_Lindahl says:
(Postlagt på www.kf-sotra.no
Hei brødre og søstre.
Legger hermed ved litt rapporter fra de siste dagers hendelser her i Bolivia. Vi har det fint alle sammen. Anette har vær mye syk, men det ser ut til å mye bedre nå.
Mandag.31. april
Anette vakna med eit ord frå Gud om at dette ikkje skulle bli ein vanleg dag. Og kanskje var denne dagen den mest spanande for oss alle fordi vi skulle undervisa på bibelskulen. Eg skulle ha førsteklassen med "nåde" som tema. Studentane skulle ha tredjeklassen om misjon. For min del var det tre timar på føremiddagen og tre timar på kvelden. Studentane hadde berre undervisning på kvelden og var med i førsteklassen om føremiddagen. Vi kjende oss som Paulus ovanfor desse oppgåvene. Om ikkje akkurat redde, så i alle fall svake og kanskje litt skjelvande.
Men det gjekk kjempefint. Klokka ti på kvelden var vi ganske trøytte og hadde ikkje guts til oppsummering, men det indre mennesket var metta og fyllt av glede over å ha blitt brukt av Gud og fungert i Den Heilage Ande. Studentane har tatt alle utfordringane i tru og sit att med stadig meir erfaring av å koma inn i ulike sider ved det å tena Gud. Så dagen blei ikkje som andre dagar. Nye steg i tru og nye erfaringar med Gud. Elles har dagen gitt høve til litt kvile inn i mellom øktene, og det har vore godt. Magetrøbbel har også sett litt preg på dagen, spesielt har Vilja hatt ein dårleg dag. Eg har også måtta stikka av litt i friminutta, men vi trur Gud for å vera friske.
Tirsdag 1. mai
Fottur i regnskogen og gatemøte på hjørnet, var det som stod på programmet for i dag. Men før frukosten var servert måtte vi samla oss rund to sjukesenger og be til Gud. Og dei stod begge opp og vart med oss i jungelen. Først gekk turen oppover til ca 3.200 meters høgd, der vi stoppa ved eit vatn som er demt opp og som utgjer magasin for kraftforsninga til byen Cochabamba. Ikkje langt nedover på andre sida var dei bratte fjellsidene kledde med frodig urskog. Oppe i dei 4-5.000 meter høge fjelltoppane hang skyer som regelmessig forsyner jungelen med væte, men i dag var det fint vær, berre parti med skyer rundt dei høgste toppane. På veg nedover tok vi av frå hovedvegen og inn på ein humpete grusveg, som heller kanskje burde kallast for steinveg. Oppover igjen, bar det til den vesle staden Incacacha. Det er ikkje mykje som viser att av inka-indianarane her no, men vi veit at denne staden markerer den sørlege utpost for det store inkariket som ein gong var. Her parkerte vi og gjekk til fots nedover bratte jungellier på ein sti som både var ulendt og glatt sume stader. Men vi fann vegen gjennom eit mangfald av tre og busker i alle høgder, mange med vakre blomar. Her og der kryssa vi elva som gjennom årtusen har grave seg veg djupt ned i ein klebersteinsliknande fjellgrunn. I botn av dalbotnen flata elva ut og eit par av gutane kunne sjølvsagt ikkje unngå å bada i eit vatn som dei fleste av oss ville sagt var kaldt. Etter å ha klatra opp igjen ei litt anna rute, svinga vi på vegen nedover igjen inn på ein fantastisk fiskerestaurant der dei serverte fersk aure som dei håva opp frå fskedammane og rett opp i steikjepanna. Nydeleg fisk var det, med ris, poteter og sterk pepper til.
På kvelden hadde vi gatemøte rett utanfor lokalet, med dans, drama, ballongshow og forkynning av evangeliet. Det var 1. mai og David trudde gatene skulle vera fulle i folk, men det motsette skjedde. Gatene var nesten folketome, men vi gjekk ut og delte ut flyers. Hola! Cómo estas? Les invito. Seks stykke kom, utanom oss og dei som var frå menigheten. Fire av dei tok imot Jesus som sin Herre og frelsar. David var svært godt nøgd med teamet og syntes dei gjorde ein kjemejobb, og det er heilt sant. Anette vart sjuk att på kvelden og gjekk glipp av det meste av moroa. Men slik er det å vera i framande land med framande bakteriar. Ho treng berre litt kvile, så er ho på topp igjen.
Vi har hatt ein kjempedag, og takkar Gud for alt vi har fått av opplevingar. Seinare på kvelden mista David alt av bremser på bilen sin. Det skjedde medan han var på flat mark, og alt gjekk bra. Berre Gud har ære for at det ikkje skjedde medan vi var på tur opp eller ned frå fjellet, for av dagens tilbakelagte mil, har ikkje mykje vore flatt.
Onsdag 2. mai
Dagen tok til med frukost ein halv time seinare enn vanleg. Ny bibelskuledag for meg, men resten av teamet brukte føremiddagen til å sortera i klede som skal delast ut seinare. Etter undervisninga reiste vi til Cruse Taquiña og delte ut mat til 75 born som tre dagar for veka kjem i matpausen på skulen og får seg eit middagsmåltid. Om søndagane kjem dei klokka ni til barnemøte. Her får dei høyra evangeliet om Jesus, læra å be og prisa Gud. Dei to som arbeider med dette fortalde oss mange historier etterpå om mange av desse borna og familiane deira. Eit par av dei, tek eg med her.
Den første er om ein familie der faren var alkoholikar og drakk opp alt han hadde. Mora fekk ingenting av hans inntekt verken til seg sjølv eller til borna. Ho måtte arbeida hardt for at dei skulle overleva, og det resulterte sjølvsagt i at borna gjekk omkring som foreldrelause. Ein av smågutane kom til matutdelinga for å få mat. Der lærte han blant anna å takka og be for maten. Når dei seinare skulle eta heime, sa han frå om at dei ikkje måtte eta før dei hadde bedt for maten. Dette formante han faren sin om også, og litt etter litt tok faren til å endra seg. No har faren slutta å drikka. Han har bedt menigheten om å få konvoluttar som han kan betala tienden i. Kona får alt han tener til å gje familien det dei treng. Sjølv har han enno ikkje tørt å koma til menigheten saman med familien, men heile livet hans er snudd opp ned og dei har no ein god heim.
Ei anna historie er om ei lita jente som heier Deina. Ho er både her og oppe i Cruse Taquiña. Kva dag spring ho rundt med smilet sitt og snakkar spansk enten vi forstår det eller ikkje. Ho kom til barnesamlingane i Cruse Taquiña og tok imot Jesus der. Ho gjekk heim til mora som var skild og ville ha ho med også. Men ho takka nei og meinte at Deina kunne gå åleine. Men Deina gav ikkje opp og tilslutt fekk ho mora med seg på møte, der ho tok imot Jesus. Og det er mor til Deina som no lagar all maten til dei 70-80 borna tre dagar for veka, og Deina og veslesystera hennar Genesis, er med og hjelper til. Dei to jentene er også med å leiar lovsangen på barnemøtene, sjølv om Deina som er eldst, berre er 12 år. Ho har lært å leggja hendene på folk ho ber for så Gud kan røra ved dei. Og vi har også høyrt om dei under Gud gjer gjennom ho.
Etterpå traff vi misjonær Kari frå Norge som vi kjenne frå før. Ho ivra for å ta oss med på sjukebesøk og etterpå til ein barneheim som ho har vore involvert i. Det var kjekt å sjå barneheimen og alt dei har fått til der, med blant anna mykje støtte frå norske barn. I heimane til dei sjuke vi var hjå, fekk vi sjå kva fattigdom er og kva kår familiar bur under. Sterke inntrykk, der bilete får tala for seg. Men vi hørde også fantastiske vitnesbyrd og kva Gud har gjort for dei. Skitne men nydelege barn som strålar av glede, kryp opp på fanget vårt før vi har vore der i to minuttar. Dei er fulle av takksemd over livet og over at dei kjenner Jesus.
Vel komne attende til lokalet der vi bur, var det middag og ny runde med bibelskuleundervisning. Same tre leksjonane som i dag tidleg, men no til den delen av klassen som berre kan møta på kvelden. Resten av teamet er avgarde på ein annan bibelskule, saman med 3. års studentane her i La Palabra de Fe. (Troens Ord) Arne Christian gjorde det stort i dag.
David og Violetta er fantastiske menneske som synes vi er like fantastiske. Dei veit kva det er å ha tru til Gud og det er så kjekt å bruka tid med David i bilen, ved bordet og elles. Lærerikt og givande. Bilen hans er i orden igjen no.
Og i morgon er det ikkje frukost før 8.30, så då treng vi ikkje stå opp klokka seks.
Torsdag 3. mai:
Denne dagen var ein fantastisk god dag. Vi hadde gatemøte i Cruse Taquiña no i kveld. Når møte skulle ta til hadde det ikkje kome nokon bortsett frå ein liten gut i 5-6 års alderen. Men ungdomane i den vesle flokken i Cruse gjekk ut for å henta vennene sine som dei hadde invitert tidlegare, dei tenkte kanskje dei hadde gløymt det. Ein halv time seinare var nesten alle stolane fyllt opp av folk. Fengane musikk hadde fyllt gatene frå vi fekk lyd i utstyret og José Enrique leda an i sang. Teamet kjøyrde programmet sitt med dans, drama og ballongillustrasjonar. Så forkynte vi evangeliet og baud inn til frelse. Ni stykker rakte handa i været og kom fram og tok imot Jesus, og alle vart nøye registret av menighetens folk som tek seg av dei vidare med god oppfølging.
Men dette var om kvelden. Dagen hadde mykje innhald før det. Vi starta dagen med å reisa opp til Kristus-statua som står på ein liten fjelltopp ovanfor Cochabamba. Sjølve statua er 34,2 meter og står på ein 8 meter høg sokkel. Det fine med å reisa opp hit er at det er fantastisk utsyn over alle bydelane i Cochabamba, og David fortalde mykje om byen og sette oss inn i ulike ting som angår byen sin situasjon og utfordringar. Det som var ein klar tanke hos David, var at evangeliet om Guds rike må forkynnast for at dei endringar som samfunnet treng skal bryta fram. Vi hadde også ei fantastisk bønnestund, der vi fekk bedt for byen og arbeidet og menigheten heime på Sotra og i Bergen. Vi fekk også bedt til Gud for David og Violetta og betjent dei med profetiske ord som gjorde dei godt.
Så var det når vi skulle kjøyra ned att frå fjellet at tre av studentane ville gå ned trappene. Halvveges nede vart dei rana av to menn med kniv, og dei laut gje frå seg det dei hadde av kamera og verdisaker. Slikt set ein kraftig støkk i livet, ein liten reaksjon når alt er over, men så er livet normalt igjen. Ein i menigheten her er advokat, og det kjem godt med når ein skal til politiet. Ikkje det at det er noko hjelp og gå til politiet, men ein må ha visse papir frå dei for å kunna få nytt utstyr på forsikringa når vi er tilbake til Norge. Det hender nemleg at politifolk i Bolivia er ivrige etter å få tak i tjuvar, fordi dei har lyst på tjuvegodset sjølv.
Hils alle fra oss.
Norleif
Posted at 3:20PM, 7 May 2007 PDT ( permalink )
steinorn says:
Mucho gracias, Norleif (og Leif Inge ;o) Flott å høre og få leve litt med i det dere opplever. Og alt det Gud bruker dere alle til. Hils alle om noen av dere leser dette.
Posted 2 weeks ago. ( permalink )
http://www.flickr.com/photos/8057980@N08/
Posted in Witnesses / Vitnesbyrd | Permalink